Fredag 20.11.2009

av bikerbabe1967 - november 20, 2009 - Kommentarer (2)

I dag sitter jeg stort sett foran Pc`n :-) Facebook.. Jeg prøver å gjøre litt husarbeid inni mellom. For å få unna litt, og ikke stivne helt foran datan. Jeg hadde en slitsom dag i går. Og trodde jeg ville klare å legge meg når Madde hadde reist på skolen i dag..og sove til hun kom hjem… men foreløbig ikke nei.

Jeg startet gårsdagen med å skrive brev for venninne A. Fikk ikke skriver til å virke. Forsøkte i 2 timer før jeg ga opp. Så var det til Kongsvinger, innom min gamle arbeidsplass i kommunen der, for å hente mine hjelemidler for hørsel hemning der. Og hilse på tidligere kollegaer. Traff gammel venninne der, skravling ble det. Så til tannlegen min, levere papirer, vedrørende refusjon fra NAV. Til Skarnes, levere dokumenter til skatte innkrever som holder på med søknaden min om sletting av skattekrav (50 000,-!)Så til årnes, kaffe med venninne B. Siden følge henne på møte i Barnevernet. Følge henne til legevakt, apotek, matvare forretning. Lånte henne penger til å handle stakkars. Har det ikke lett pga store psykiske problemer. Så til Skarnes, hente mat for Frelsesarmen på Kiwi. Ringte venninne C som skulle møte meg fordi hun skulle få maten til sin trengende venninne. Kom hun? Nei. Hjem, plukke opp Madde. Til Sverige kjøpe røyk samt handle godis etc til venninne D som skal feire barnebursdag i kveld me dmin hjelp. Når jeg var hjemme i går etter å ha vært i gang i 12 timer. Var jeg helt ferdig, var redd for å få Epilepsi anfall som ofte utløses av stress eller anstrengelser. Ringte venninne C og sa at dette ligner ikke meg. Men du må hente maten selv her, om du skal levere den. Da ble hun sur, og gretten. Og svarte at da ga hun faan i alt sammen! Jeg blir oppgitt. Spurte om hun ikkwe kunne reise å levere i dag. Nei hun var så sliten. og helga var så kort. så det gadd hun ikke bruke tid på.

Jeg blir litt lei meg og skuffet. Irritert. Skal fortelle om denne venninnen. Dette er fakta..selv i 2009. Hun arbeider full tid. Som assistent for klienter på en vernet bedrift. Mannen hennes, han driver eget firma, garasje porter og montering av garasje åpner. Han arbeider masse! Men..C hun lager kun middag noen ganger i helgene. Aldri i uka. men hun forlanger han skal komme hjem kl 16.30 hver dag. Slik at han må ta igjen masse arbeid i helgene. Han har også oppdrag langt hjemmefra, til fjells etc. C har aldri åpnet en konvolutt i posten med regninger. Hun vet knapt hvordan de ser ut. Hun fyller ikke bensin, eller betaler for denne. Når tanken er halv, må mannen reise å fylle opp bilene hennes. Mannen lager sge brødskive når han kommer fra jobb. Også må han på kontoret han har innredet hjemme og ta kontorarbeid resten av kvelden. De handler kun en dag i uka. Torsd kveld. Det er det også mannen som gjør. C klager over at hun ikke har tid eller ork til noe. Hun har ingen oppgaver i hjemmet utenom kles og husvask. Dattern handler klær og andre ting til de, som mannen ikke klarer. Så er hun selvfølgelig på jobben. Jeg har aldri sett så ulik fordeling av arbedisfordeling i hjemmet. Hun sitter ofte alene i sofaen og mannen er opptatt alltid så hun må sitte der uten selskap sier hun. Om hun hadde hjulpet han med noen oppgaver så hadde jo han fått frigitt tid som de kunne bruke i sammen. Jeg forklarer ikke alt her. Men jeg har aldri sett så hjelpes løs…eller lat og bortskjemt? Kone på 40 år i 2009. Hva mener dere der ute? Det som gjør meg forbannet er at hun klager og klager, tror hun ofrer alt for alle. Men det jeg kan si om jeg skal fortelle om henne. Det er….. hun gjør ingenting!! Merkelig å se  på. Tenk om hun blir alene. må åpne brev, ta tlf, handle, fylle bensin, sette seg inn i hva forsikringer er. Klippe gress, male huset, kjøre barna dit de skal. Ordne opp og lære ting. Og…jeg blir litt bitter og føler at jeg ikke blir forstått nåe jeg prøver å fortelle hvordan det er å være alene om alt som enslig forelder… Vet det er vanskelig å forestille seg ting man ikke selv har erfart…men litt empati hadde vært fint. Hva skulle du gjort uten meg sier hun. Og det eneste hun har gjort for meg er å låne meg penger til mat noen ganger. Jeg har trang økonomi, er under offentlig gjeldsordning. og noe som virkelig ergrer meg (hun e rmin sønns svigermor også) er at hun hele tiden kritiserer min oppdragelse mens barna mine er tilstede. Jeg skjemmer de bort…både sånn og sånn… trenger noen innput om jeg bør ta opp dette med henne. At hun må forsøke å forstå min situasjon eller….?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized

Søndag..

av bikerbabe1967 - november 15, 2009 - Kommentarer (0)

Det ble visst ingen tur ut i går på meg ;-) sovnet på sofaen. Var vel mer behov for søvn enn noe annet da. Nå venter jeg på min sønns svigermor, har lovt henne å bli med på noe messe greier. Nok en ting jeg gjør bare for å slippe å si nei. Det er ikke andre menneskers feil. At jeg ikke klarer å si nei. Vet ikke hva jeg er redd for eller hvorfor det er slik. Eneste måten jeg kan forklare det på er at min tankegang er og blir slik: om det ikke er umulig å si ja….så svarer man ja, Til alt. Det sliter på meg kansje. Men klarer ikke snu det etter så mange år. Lik min far. for snill, grenser til dumhet. Mange ganger kan det nok se ut sånn i mine innlegg at jeg kritiserer alle andre. og fremstiller meg selv som perfekt. Vil understreke at det er jeg IKKE! Jeg er krevende, bortskjemt på oppmerksomhet, sær, utspekulert, humørsyk, slitsom, alltid for sent ute til avtaler, uten unntak og mye mye mer.

Jeg savner Madde min, gleder meg til å hente henne i ettermiddag :-) så det blir litt liv rundt meg igjen. Nå sitter jeg her å skriver og tenker. Vet det stadig blir hoppet frem og tilbake her i historien. Jeg kan fortelle mer om tiden vi har vært alene uten Lars. Jeg kan fortelle mer om dagen i dag. Eller jeg kan gå ennå lenger tilbake i tid. Til tiden før jeg fikk barn. Hvor jeg var en kriminell og en hard stoffmisbruker. Eller til barndommen med slitne foreldre og med et utrolig nabolag med de utroligste hendelser rett som det var og vond ungdomstid med ensomhet, usikkerhet og en enorm sjenerthet som plaget meg voldsomt. Jeg kan gå til tiden med min mor liggende for døden med svulst på hjernen. Til tiden, de gode årene med Lars. Til de andre mindre hendelsene opp gjennom de siste årene. Som for mange fortoner seg som større hendelser. Som for meg er dagligdagse hendelser. 4 ganger påkjørt i trafikken, oppstart av eget firma, huset oversvømmet, da jeg stoppet 2 rusmisbrukere i tyveri i garasjen vår, ved hjelp av hunden vår, da jeg ble rundlurt og manipulert av hun jeg trodde var min beste venninne. Min kamp for å vinne helsen min tilbake, alle merkelige arbeidsplasser jeg har vært innom. Og mye mye annet. Takker dere alle for kommentarere. Kansje kunne dere gi meg et ønske om hva dere først vil jeg skal starte med?? :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized

Lørdag 14.11.2009

av bikerbabe1967 - november 14, 2009 - Kommentarer (1)

I dag skal min lille prinsesse sove over hos en venninne :-) akkurat nå har jeg sønn og svigerdatter innom .-) alltid kos. De skal på fest i dag. Det har mor tenkt også :-) har ikke helt lyst. Men vet man har godt av å komme seg ut av sofaen. Og at det blir morsomt bare man er i gang. Det blir Mc fest ;-P som vanlig hehe.

Men nå først skal jeg og Madde ut å leke med hundene våre. Jeg er litt redd for frisk luft så dette trengs hehe. Som dere ser så har vi en vanlig hverdag etter alt som er skjedd. Mne helt A4 er det nok ikke her, men det har nok mer med min personlighet og livs prioriteringer å gjøre. Fortsette litt på vår bakgrunns historie. Tiden etter min mann døde.. Min familie forsvant liksom etter noen mnd. For meg var dte vondt. Jeg hadde fortsatt masse behov for dem, Jeg har alltid følt meg litt annerledes enn resten av familien. Og jeg har liksom alltid vært den som støttet de andre. Den som turte alt, orket alt, og ordnet opp. Samtidig som jeg ble beskyttet pga jeg er enormt følsom. Overfølsom heter det vel.. Men etter en tid, tidsperspektiv er vanskelig de første 2 årene etter Lars døde. Så om det jeg forteller hendte uker, mnd eller år etter han døde…det vet jeg ikke. Jeg var forferdelig sliten. Trengte egentlig veldig til hjekp praktisk. Far forsøkte, men han er gammel har 20 barnebarn tilsammen med sin samboer, og bor 20 mil unna. Når jeg spurte min yngste søster eller bror og svingerinne om pass av barna mine. Fikk jeg til svar at de var ferdig med små barn, deres var vokst opp til tenåringer, og om jeg trengte barnepike fikk jeg bruke døtrene deres fordi de trengte lommepenger. Så slik ble det. Herlige tantebarn, den gangen i alderen 15 til 19 år. Men jeg hadde problemer med å klare å betale det de skulle, og føltes ikke riktig at min søster mente at det var min oppgave å skaffe hennes døtre lommepenger og jobb. Og jeg og Lars passet med glede deres tilsammen 5 jenter hver helg når de var små. Pluss at den gang levde min mor som de avleverte ungene til så og si daglig. Og de hadde ikke ansvaret alene men var to voksne. Høres bittert ut, jeg har jobbet hardt for ikke å bli det. Men urettferdigheten gnager alikevel. En dag svigerinnen min kom innom. De tok det for gitt at da ble det kaffe og røyk. Men jeg var alltid så stresset pga alt jeg skulle ha gjort at jeg heller ville de skulle hjelpe meg. Og så ta den kaffen. jeg eksploderte den gangen. Svigerinnen min, Laila, turte ikke noe annet enn å hjelpe til med husarbeidet. Men jeg så hun var nervøs, bet negler etc… Hun har siden ikke vært hos meg. Hun fikk sjokk, fordi jeg endelig sa ifra. Og ikke fant meg i alt lenger. Og at nå var dte jeg som trnegte noe, som krevde noe av de rundt meg. Dette er altså ca 6 -7 siden.

Jeg husker en dag mange i familien var samlet rundt meg hjemme hos meg. Det ble nevnte jeg husker ikke i hvilken sammenheng. Noe om at “det er ikke greit å være alene med 2 barn” etc. Da utbrøt min yngste søster Sonja: tenk på meg da!! Som er alene med 2 barn!!! (Hun hadde flytt i fra samboer for noen år siden.) Jeg ble såå forbannet. At jeg tok til motmæle også der. Jeg kastet henne ut! Og så tok hun kontakt en uke stid senere ba om unnskyldning gråt og ga meg den eneste klemmen jeg har fått av henne. (I etterkant viser det seg at hun gjorde dette for ikke å være i konflikt emd resten av familien, altså av ren egosime )

Foeldrene til Lars, kom sjelden på besøk. De orket ikke pga svigermor Grete ikke orket å se garasjen, og syntes jeg skulle rive den. Her må jeg ta med at når Lars og jeg kjøpte dette huset. Nektet jeg først for å bo der. Pga en alkoholliker jeg visste hvem var, hadde bygget huset. Og…tatt sitt liv ved å skyte seg bak garasjen. Når vi var på besøk hos Grete og Gunnar. Gråt svigermor mye, pga ungene lignet og minnet om Lars. Det var ikke tillatt å snakke om Lars. Kun om upersonlige ting. Slik hadde det forøvrig alltid vært der. Det er liksom ikke meg, og det var forferdelig trykkende anstrengt stemning. Ved noen anledinger fikk jeg kommentarer av Grete, som: Lars var sliten han, hadde ikke du fatt Madelen, så hadde det ikke vært så slitsomt for han. Da kansje han ikke dødd. Pluss at der kjøpte og plantet hekk i haagen. det ble vell så dyrt at han ble sliten av dne tanken også. Og jeg….med beskyldninger om at dte var min eller vår lille datters skyld at Lars tok sitt liv. Bare trøstet og tenkte at hun hadde problemer fortsatt i sorgen sin. Men da jeg også der sprakk totalt etter noen år. Etter at jeg hadde fått meldingen om at du er ikke på graven til Lars hver uke, de er der fortsatt hver søndag, etter 10 år. Jeg tok da igjen, svarte at jeg var der for Lars hver dag mens han levde, dere bor 5 km unna og besøkte han noen ganger i året. Tror han satte mer pris på samvær mens han levde. Og jeg bærer Lars med meg, føler ikke at en stein på kirkegården er Lars. Så dit reise rjeg kun når jeg føler for det. ikke når jeg bør eller må. Vi har ikke sett svigerforeldrene mine, ungenes besteforeldre siden 2004….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized
Stikkord:

Vi hopper litt til dagens situasjon..

av bikerbabe1967 - november 13, 2009 - Kommentarer (2)

I dag er barna 10 or 18 år. Og til alle dere som lurer. Det går bra med oss :-) Fredrik går på videregående og skal bli Aneggsmaskin fører. Han er sammen med sin kjære Linda på tredje året. Elsker biler og alt med motor. Bruker mye av tiden sammen med sine mange kamerater og kjører rundt. “Råner” ;-) Han er en stille og rolig gutt. Litt vell “tung i rumpa” når det gjelder å gjøre nyttige ting hehe. Sjenert og beskjeden. Morsom gutt, som underholder ennå mer når han en sjelden gang tar seg en fest med noe øl.

Madelen er en blid jente. Som er lett å omgåes. Hun er omsorgsfull, elsker dyr, dans, sang, musikk og motor her også. Hun har mange venner. Av begge kjønn og i alle aldre. Dyktig faglig på skolen. Og en hjelpsom mamma jente ;-)

Jeg selv er aktiv, omsorgsfull, blid og morsom vistnok. Mye selvironi. Jeg er delvis i jobb, delvis uføretrygdet. delvis student. Og arbeider på friviliig basis med matutlevering for Frelsesarmen og i Dyrebeskyttelsen. Som sagt, liker å ha mange baller i luften. Jeg har også mange gode venner. Og selv om jeg ofte er sliten og trøtt som enslig mor og med dårlig helse. Så liker jeg en Mc fest/mc treff i blant. Det er min egentid.

Vi bor i en leid eldre enebolig. Med våre 2 hunder. Ludvig (Ludde) en schæfer blanding og lille Blue, en tibetasnk spaniel, med den særegenheten at han har blå øyne..istedenfor standard blå. Vi har også 3 katte puser Ronja, Tiril og gamle Turte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized
Stikkord:

Det nye livet begynner..om jeg vil eller ei.

av bikerbabe1967 - november 12, 2009 - Kommentarer (2)

De første måneden husker jeg ikke så mye av. Men at min eldste søster var hos meg døgnet rundt noen uker. det samme var hennes datter. Som er på min alder. Vi sov alle på samme rom. Og jeg tror jeg sovnet iblandt også. Jeg var mye sliten. Og hadde problemer me då klare praktiske ting som bleieskift, mating av babyen (flaske) og husarbeid. Kroppen min fikk også en fysisk reaksjon på sjokk og sorg. Jeg mistet det meste av håret, jeg har en imponerende tykk hårmanke opprinnelig. Neglene på tærne falt av. Og jeg gikk selvfølgelig ned i vekt. 20 kg i løpet av 2 mnd. Da betydde jo ikke dette noenting. Jeg bare registrerte at dte skjedde. Jeg husker første tur på butikken, vi bor på et lite tettsted. Jeg ble “tvunget” med min søster- En gang måtte jeg jo ut blant folk. Det var et mareritt. Alle kikket. Og visse gjemte seg bak butikkreolene. For å slippe å snakke med meg. Jeg lærte en ting av dette. Antagelig var også jeg slik tidligere. Jeg turte rett og slett ikke møte, kontakte eller snakke med noen som akkurat hadde opplevd vonde ting. Som dødsfall. “Jeg visste jo ikke hva jeg skulle si”, som man da uttrykker det. Men jeg har i etterkant av Lars dødsfall. Ringt, reist til eller skrevet til de som har mistet noen…og fortalt at jeg er der for dem. Og om de selv ønsker kontakt, men ikke orker å ta det skrittet selv. Så gi et lite signal. Så er jeg der. Jeg unnviker aldri noen i den situasjon mer! Min søster og niese gjorde en slik ordning med at overgangen fra å ha noen hos meg alltid til å ble alene skulle være myk. De reiste bort små ærend hele dagen. Til slutt var de ikke hos meg på dagtid. Men kom om kvelden og sov over bare. Til slutt var jeg alene igjen med barna i hverdagen. Jeg jobbet som besatt med at alt skulle være som før. Jeg skulle klare de samme tingene som vi hadde klart når vi var to. Jeg erindrer at jeg var redd for å vekke naboene da jeg var ute å klippet gresset kl 1 om natten. Jeg var vel egentlig ikke i stand til å klare praktisk eting med barna og huset på egenhånd. Var ingen krefter til det.. Jeg klarte ikke å se ut av vindu å se garasjen. Jeg klarte ikke å være på terassen. var veldig var på lukter. Det er som regel en spesiell lukt i en garasje. Denne syntes jeg at jeg kjente på terassen. Da vi der brukte en slags lemm, foran trappen. Og denne hadde tidligere stått i garasjen. Det var nok for meg… Jeg hopper nok noe frem og tilbake her. Men det blir skrevet litt sånn som tankene og minnene faller ned i hodet på meg. Begravelsen. jeg ble spurt angående bisettelse med åpen kiste. Og noen anbefalte dette. At det kunne være viktig for Fredrik vår sønn. Og se pappa. Og for meg å se at han hadde det bra nå. Det var en skrekk opplevelse! Jeg ble fryktelig sint. Fordi folk juger om at man ser så fredelig ut når man er død. Men nei. Lars så jaget og sliten ut. Og de hadde ikke sminket over merkene på halsen etter tauet… Det var en traumatsik opplevelse. Som jeg tror jwg hwlat ville ha sluppet. Om Fredrik hadde godt av dette eller ikke..aner jeg ikke. Jeg tok beroligende tabletter under bisettelsen, det gjorde jeg også unde begravelsen. Minnet derfra er mye folk. Og at jeg sitter på en benk på kirkegården og mange mennesker står i kø for å kondolere meg. Samt mange mennesker som var hjemme hos meg i etterkant. Resten er borte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized

Starten…

av bikerbabe1967 - november 12, 2009 - Kommentarer (3)

Natt til 2.6.99..Jeg våkner om natta. Av at det er så stille?! Opplevd det tidligerè?? Aldri jeg ihvertfall. Men jeg våkner, og tenker at det er da så forferdelig stille.. Jeg ser ved siden av meg i sengen…ingen Lars (min kjære avdøde ektemann). Og jeg ser også det…at det er ingen som har ligget der heller… Jeg kikker på klokken, den er 3. Jeg får en ekkel og vond følelse inni meg. Og den dag i dag..aner jeg ikke hvorfor? Vi har soverommene nede i kjeller etasje, jeg går opp, kikker på kontor, badet og i stuen. Ingen Lars. Så inn på kjøkkenet…der ser jeg et brev, sammenbrettet, på kjøkkenbordet. Utenpå står det: til kosekonemor..Lars sitt kjælenavn på meg. Da fikk jeg et skikkelig stikk i magen. Og løper ut. Jeg går rundt hushjørnet, ser mot garasjen. Den ene garasje posten pleier alltid stå åpen…ikke nå. Jeg vet ikke svar på dette i dag heller. Er alt dette intitusjon, som jeg aldri har trodd på. Men jeg husker at jeg tenker…gudskjelov..det er ingen bil som står å går, hører ingen motor. Så et eller annet sted i meg, hadde jeg allerede oppfattet at det var noe forferdelig som hadde skjedd. Jeg går til garasjen…åpmer porten, der står ¨vår ene bil..en stor “kassebil”. Da ser jeg Lars. jeg blir så glad! Over å se at han er der! Han står foran bilen…trodde jeg. jeg går bort til ham, tar han i hånda og sier navnet hans, mange ganger. Ingen reaksjon. Så kjenner jeg…hvor kald hånda hans er.. Og jeg oppfatter det omsider. Han står ikke der. Han henger… i et tau fra taket…

Jeg har visse øyeblikk som er borte for meg. Så det neste jeg husker. Er at jeg sitter inne i stuen. Og lese brevet fra han. Og at jeg før det hadde ringt. Til min eldste søster. Grete og til Lars foreldre Grete og Gunnar. Den første som kommer er min søster, så foreldrene hans. Søster ringer etter ambulanse og til politi. Og de går alle sammen ut, for å få Lars ned. Jeg husker jeg gjentar flere ganger, at de må hjelpe Lars ned.

Politi kommer, de snakker med de andre på kjøkkenet. Det eneste jeg sier til de, er at når de går med støvler inne, så må de ikke trampe og bråke, for da våkner ungene? Jeg er jo i sjokk, og ser ikke viktigheten av noen ting.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized
Stikkord:

Prøver å starte en blogg…første forsøk.

av bikerbabe1967 - november 12, 2009 - Kommentarer (7)

Jeg har opplevd så mye i mitt liv. Så jge nå opplever gang på gang, at mange tror det jeg har å fortelle er gode historier jeg har funne topp, på godt og vondt. Men nei…det er nok desverre selv opplevd. Jeg kan begynne med å fortelle at jeg er en dame eller jente (det varierer ) på 42 år. Jeg har 2 barn Fredrik på 18 år og Madelen på 10 år. De er mitt alt, som vel de fleste foreldre ville ha sagt. Men de er virkelig det…for de er grunnen til at jeg er her i dag. Da deres far døde overraskende når Madelen (kallt Madde) var 3 mnd og Fredrik 8 år. Den gang føltes det som om jeg skulle dø, at jeg ikke ville overleve denne tragedien. Men har man et spebarn å ta vare på, og en liten gutt på 8 år som savner pappaen sin…så går livet videre om du vil eller ikke..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized
Stikkord:,

Hello world!

av bikerbabe1967 - november 12, 2009 - Kommentarer (1)

Velkommen til min blogg. Dette er mitt første innlegg på VG Blogg. Bookmark denne siden og besøk meg snart :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Uncategorized

Sider

Kategorier

Lenker

Meta

Kalender

mai 2013
m ti o to f l
« nov    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Articles

 
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00